Chorizo pasta carbonara

Det har vært litt stille her i sommer men nå er tiden inne for en ny oppdatering. Siden vi blir bedt om å poste mer om pasta er denne enkel! Da vi var i Spania etter bryllupet plukket jeg med meg en stang med Chorizo-pølse for noen euromynter som brant i lomma på flyplassen. Hva er så bedre å bruke litt fantastisk spansk pølse til, enn å lage min favorittvariant av pasta carbonara? Denne carbonararetten er helt strålende for folk som helt uten grunn har rast ned i vekt og ikke aner hvordan de skal komme seg opp igjen. Samtidig er den et utsøkt måltid som gjør at en ligger lamslått på sofaen en time i etterkant. Perfekt avslutting på en uke som har vært tøffere enn de fleste. Jeg har ikke funnet på denne selv, men jeg husker ikke hvor jeg leste om den første gangen noe som er synd, for her bør noen krediteres!

Ingredienser for 3 porsjoner (det ser ut som 2 men holder til 3)
300g spagetti
200g chorizo
3 hvitløksfedd
100g parmesan (ikke ferdig revet)
1 pakke fløte
2 eggeplommer
½ lime
Smør til å steke i

Dette er utrolig enkelt. Finhakk hvitløken og kjør den i en stekepanne med en god klump med smør på middels varme. Varmekontroll er viktig her, for man ønsker ikke at hvitløken skal svi seg. Når den har fått litt fart tar man i chorizoen som er skåret i skiver. Man kan kutte de i enda mindre biter enn vi har gjort i dag og det gjør at pølsene fordeler seg bedre, noe som er bra. Da kan det være lurt å begynne å tenke på pastaen.  Når pølsene begynner å bli stekt har man i en pakke med fløte. Dette skal få kose seg helt ned til det er igjen litt over halvparten. Når man nesten er der har man i parmesanen og rører lett til det blir kremete. I mellomtiden skal pastaen ha blitt ferdig og er nå al dente. Hell av vann og ta godsakene fra panna over i kasserollen med spagetti. Så kommer eggeplommene i gryta tett etterfulgt av saften fra en halv lime. Rør raskt rundt slik at det blander seg godt i sammen.

Jeg hadde to aromasopper som jeg stekte i smør ved siden av og hadde på toppen, sammen med litt rucculasalat og det gjorde seg veldig bra. Skal jeg kverne litt pepper over vil jeg helst gjøre det helt til slutt, slik at pepperet er så ferskkvernet som det er mulig å få det.  På polet i dag fikk jeg anbefalt en Soave, Tamellini 2010 (2010 står ikke i pol-listen?) som forsåvidt var god men som nok ikke var den matchen jeg hadde ønsket. Det var egentlig min egen feil siden jeg insisterte på hvitvin, men siden den er så tung går nok rødvin enda bedre til allikevel. Er det noen som har vinforslag?

Er det en matrett som kan få meg poetisk er denne en av dem, men jeg skal styre meg. Prøv den!