I rekken av kokebøker jeg har dratt i hus tror jeg dette er den helt klar feteteste. Det er uansett den med flest sider. Larousse Gastronomique er et leksikon. Første gangen jeg så den nevnt var i Anthony Bourdain sin bok Kokkejævler hvor han irriterer seg over udugelige fransktrente kokker som slipper unna fordi de graver opp noe klassisk fransk i nevnte bok. Selvfølgelig begynte bjellene å ringe for fult for meg.
[amazon_link asins=’0307464911,0307336034,0517570327,0600620425′ template=’Norskproduktkarusell’ store=’innifristelse-20′ marketplace=’US’ link_id=’f0009ddb-6028-11e7-a051-0f7a80c9d67a’]
Den er første gang utgitt i 1938 og er svær som en god gammeldags telefonbok og arkene er nok enda tynnere enn jeg husker at de var i telefonkatalogen. Den første utgaven av boka hadde i følge wikipedia få ikkefranske retter men når jeg blar i den nå finner jeg da referanser til alt fra napoletanske pizzaoppskrifter og andre ikkefranske retter.
Boka er ikke som andre kokebøker, men er satt opp som et leksikon og et oppslagsverk, og det er faktisk der den er fantastisk. Det er ingen historirer, ikke noe babbel, bare beinharde lister med oppskrifter, forklaringer og definisjoner. Den oser av trygghet, det er ikke noe tull, det lages slik, og ikke slik. Å åpne den opp er litt som å havne i ormehullet til Wikipedia. Når man dukker opp har man plutselig reist en time eller to inn i framtiden uten at man helt skjønner hvordan.
Denne boka får ikke plass i hylla med de andre bøkene, ikke fordi det ikke er plass til den, jeg kunne ha ryddet plass, jeg bare bruker den så mye at jeg ikke gidder å løfte den ned hele tiden. Den har det bedre på benken på permanent basis.
For å gi noen absurde eksempler; for det er et leksikon, lurer du på hva du kan lage av en hanekam? (ordentlig altså) så finner du svaret. Slår du opp på Cocktail får du en forklaring på hva det er, når det blir servert og ingrediensene på 31 alkoholholdige klassikere og 7 alkoholfrie. Litt fransk diplomati der altså.
Oppføringen om kylling er på nesten 7 sider hvor 4 av dem kun er oppskrifter på forskjellige kyllingretter. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er rundt 12-13 på hver side.
For å trekke fram en kuriositet skriver boken blant annet følgende om Norge: “Gastronomy in this land of fishermen is mainly based on cod, salmon, trout and herring. Fish may be served at every meal, fresh, smoked or salted. Its even eaten at breakfast, which is a substantial meal: Salt or pickled fish, strong cheese, bacon, sauté potatoes, eggs, and various kinds of bread and brioches, eaten with bread and jam. By contrast, lunch normally consist only of sandwiches, especially in town.” De tar jo ikke belt feil gjør de?
For deg som liker fransk mat, er denne et must, og denne er fasiten selv om noen er helt uenig i det.
Her finner du litt om andre kokebøker vi har skrevet om tidligere.
