Endelig er første episode sendt. Det var ganske gøy å se resultatet etter første episode, for de to første dagene var ganske intense. Husket ikke alt jeg hadde sagt, men jeg er glad de ikke hadde tatt med noe jeg faktisk husker å ha sagt i alt kaoset.
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg var ganske høy på meg selv når vi reiste ned til Villa malla i fjor sommer. Vi trodde jo vi hadde trent på det meste og at vi hadde passelig med kontroll. Castingen hadde tross alt lovet oss at det ikke skulle være med noen “matprofesjonelle”…
Når vi endelig kom ned til Villa Malla og ruslet ned til parkeringsplassen var det et par ansikter jeg kjente igjen. Først så jeg Hans Petter. Sannheten er at jeg kontaktet Steve med en gang vi hadde takket ja. Han og Hans Petter er jo på samme lag og når jeg tidligere samme vår hadde truffet Steve hadde han lovet meg å sette meg i kontakt med HP. Vi var jo tross alt nesten naboer. Så når jeg så HP der tenkte jeg at han kanskje var dommer, men så så jeg Tor og da skjønte jeg ikke en dritt før begge så mot oss og gliste. For Tor kjenner jeg også godt til, i og med at jeg er på samme alder som to av barna hans og har vokst opp i nabolaget. – Great, tenkte jeg, dette blir gøy. Helle hadde jeg møtt tidligere og hu visste jeg var god. Ingvild hadde jeg også møtt på et arrangement for matbloggere, så hun tenkte jeg også kom til å kunne gi fra seg god konkurranse. Marius og Jan Ivar hadde jeg blitt tipset om at kunne dukke opp. Deres lag Team BarbieQ har jo noen gode meritter å vise til. Så kom Steve ruslende ned bakken med Karine, strålende tenkte jeg, enda mer tøff konkurranse. Karine var også med da jeg traff Steve hos Nortura. Hos Ingrid og Kamilla skjønte jeg at Kamilla jobbet som butikkslakter, ved Ola og Victor snakket de som at Ola hadde jobbet som kokk og Erik var pølsemaker hos Strøm Larsen. Så Audun og jeg stilte oss ved siden av en litt slank trivelig fyr med piggsveis og flammer på skjorta som vi småprata litt med. “Han der er bare fjær” tenkte jeg, flammer på skjorta liksom. Så kom Marius og Jan Ivar bort, rakte han hånden og sa; “Gratulerer med seieren i Strand BBQ forrige helg da”. Da kjente jeg virkelig på desperasjonen – Flott, det er vi som er idotene på parkeringsplassen – dette blir en kort uke. Hadde det ikke vært for Audun som stod der rolig som skjæra på tunet hadde jeg pakka sammen og reist med en gang.
Så da kan dere tenke dere, etter at vi hadde klart å kødde til med en rå burger (RÅ BURGER!?!?!) så var det så utrolig deilig når vi fikk kjempet oss tilbake i den andre runden.
