Suppeserien: Rød sagogrynsuppe med solbersaft

Til jul lagde vi en fruktsuppe med anis som smakte helt fantastisk. Fruktsupper er kanskje ikke så pop til dessert i 2014, men det var det tidligere i det Norske kjøkkenet. Tidligere denne uken var jeg på middag hos min mor og da kom vi inn på sagosuppe som visstnok var min oldefars favoritt. Hvorfor han likte det så godt fikk jeg ikke helt taket på, men det kunne ha noe med at han var fra Lofoten, uten at det jeg helt skjønner hvorfor det skulle spille noen rolle heller. Uansett, det å avslutte et måltid med noe søtt, det var helt vanlig og viktig, selv i trange kår. Litt underlig egentlig, for hvor mange er det som spiser dessert hver dag i disse tider? Tilgangen på desserter var nok også noe helt annet, og spesielt i nord var tilgangen på frukt svært begrenset. En fruktsuppe basert på tørket frukt var nok derfor helt innafor som vi sier på Hamar. Forøvrig er sagosuppe også vanlig i det tyske kjøkkenet, så det er ikke noe særnorsk fenomen. Dokumentasjonen på sagogrynets tilbakegang fikk forøvrig en sentral plassering i filmen «Vår mann i Kirkenes» som dokumenterte journalist Hallgeir Henriksens siste år i Finmarken, da han lagde denne saken med tittelen «Mot slutten for sagogryn?»

Jeg kan ikke huske å ha brukt Sagogryn annet enn i Heimkunnskapen på ungdomsskolen. Disse trauste kornene uten særlig smak som etter et kok i vann ser ut som froskeegg. Man kan diskutere i hvilken grad sagogryn byr på en utfordring, men det er litt det jeg liker med denne serien. Vi har måttet tenke litt nytt fra vårt vanlige repertoar for å komme oss igjennom utfordringen, og etter denne suppen har jeg faktisk fått litt inspirasjon til hvilke spennende varianter man kan lage.

Konseptet med sagosuppe, eller sagogrynsuppe som det også blir kalt, er at man koker vann, tørket frukt og gryn til det blir en tykk suppe, så tilsetter man saft for ekstra smak. Konsistensen er ganske tykk og ligner litt på tynn kompott. Jeg er ganske sikker på at det er mulig å gjøre noe enda mer spennende med dette enn det jeg lagde denne gangen, selv om det er en god hverdagsdessert. Det er ikke sikkert at vi rekker det før denne serien er ferdig, men da må vi nok få det ut som ekstramateriale.

Denne versjonen av sagogrynsuppe er derimot som følger og oppskriften fant jeg faktisk i en gammel perm etter heimkunnskapen på ungdomsskolen:

Ingredienser

• 1 liter vann
• 1 dl sagogryn
• 1 dl rosiner
• 1,5 dl solbærsaft

Kok opp en liter vann. Tilsett sagogrynet litt og litt mens du rører. Dette klumper seg noe djevelsk fort. Når du har kontroll på gryna tilsetter du rosiner og lar dette koke forsiktig i 20-30 minutter til du har den konsistensen du ønsker. Tilsett solbærsaft til slutt. Jeg brukte 1,5 dl men smak det til selv. Hvis du har, så kan det være godt med litt krem på toppen, og kanskje noen mintblader.