Det er litt rart at det nå er over. Det er snart ett år siden produksjonsselskapet tok kontakt og spurte om vi ville være med. Så gikk vi og holdt på hemmeligheter i litt helt til for 5 uker siden og nå er det over og vi er ute. Dette har vært en opplevelse jeg ikke ville ha vært for uten – og det skal jeg komme tilbake til. Først en liten runde gjennom episoden.
Den første oppgaven var ganske grei – tenkte vi. Vi hadde tross alt fått litt skryt (den grad man fikk skryt) for vingene til den amerikanske grilltallerkenen. Tvisten denne gangen var at vi skulle forsøke å glace dem med baconfett. En god ide, men jeg tror ikke vi fikk det helt til eller brukte nok. De andre brukte også masse røyk så der tenkte vi at vi skulle finne et litt annet smaksbilde. I etterkant ville jeg kanskje ha gjort begge deler – men vi tok et valg og gikk for det. Hadde det bare vært enklere å få tak i vinger som ikke alt var krydret så hadde det vært mulig å teste det litt oftere. Under treningen lagde vi forresten kyllingvinger som du kan lese om her.
For å plukke opp ramsløken har jeg aldri brukt det før eller siden. Audun som var sjefen over sauser og dressinger håndterte dette helt flott. Den bluecheese dressingen hans satt som et skudd.
Oppgave to var helt krise. Som dere som har sett på sikker skjønte var vi helt på felgen etter de forrige episodene. Vi var rett og slett helt tomme på kreativitet og oppi forsøket med å komme på noe smart klarte vi å tøyse til noe så enkelt som en risotto.
Risottoen vi refererte til hvor Audun fikk den servert fra bålet kan dere lese om her. Ny-de-lig.
Helgrillet kylling er noe jeg av helt uforklarlige grunner har slitt masse med. Under treningen lagde jeg også en som jeg holdt på å kaste over til naboen i rent sinne over at den feilet. Beercan chicken har jeg selv hatt suksess med tidligere, men etter at jeg leste hvordan Amazing ribs debunket myten om at man steamer kyllingen innenifra var det helt uaktuelt, selv om det er en fin måte å steke kyllingen på.
Når Espen og Jan mente at vi så litt lamslåtte og stive ut så kan nok det stemme – men jeg har skikkelig lyst på rotisseri for å få dette til, minst en gang skikkelig før det blir høst. For denne har gnagd litt i vinter. I ettertid skulle jeg ønske vi hadde hatt mer selvtillit og litt damp igjen til å trekke fram noe litt mer spektakulært. Hadde vi fått den helgen hjemme til å lese litt mer hadde vi kanskje kunne klare en dag til.
Jeg er glad klipperne har vist oss såpass med nåde når de har satt sammen episodene. Jeg husker ikke så mye fra da vi gikk inn etter pausen og så ble sendt ut. Når de sa navnene våre og at vi måtte hjem gikk lufta helt ut av ballongen og jeg fryktet det skulle se mye verre ut. Av alle de tingene vi har sagt i intervjuene underveis har det også vært tonnevis med tull de kunne brukt til å lage morsom TV, men å få oss (mest meg) til å se ut som noen fjotter. Jeg kan leve fint med dette og Rakett som har produsert serien har vært veldig proffe og greie å ha med å gjøre.
Det har kommet litt kritikk på at det ikke blir vist nok matlaging og hvordan vi gikk fram men det er jeg helt sikker på at de får fram mer av til neste år. Det var nok krevende forhold for de å skulle lage TV på også samtidig som de skulle respektere at det var en konkurranse. For de som skal være med i neste sesong er det bare å glede seg (og trene). Husk å ta med klokke…
Fra å ha vært med i denne serien tar jeg med meg en masse nye venner som har samme brennende interesse for matlaging som det jeg har. Audun og jeg har virkelig gått i krigen sammen og det er ikke noe man bare kan viske vekk. Konkurransen tatt i betraktning – vår måter å lage mat på opp mot disse med langt mer erfaring – syns jeg vi klarte oss bra.
Nå gleder jeg meg vilt til de neste episodene, der aner jeg jo ikke hva som skal skje!
Uansett så har dere vært veldig flinke, dere vil alltid være grillmestere i mine øyne :)
Takk skal du ha Frøken Larsen :)