For en dag episode 3 av Norges Grillmester var. Først levere en så vanvittig deilig frokost – syns vi i det minste selv – så kløne det så vanvittig til med den dumme pølsa. Den kvelden måtte jeg ta to paracet og en liter med vann for da var jeg kjørt.
For å starte med frokosten først. Jeg ELSKER å lage digge frokoster og da spesielt for gjester. Det å starte dagen med noe skikkelig godt som egg og bacon, litt frukt og hva annet som må være for hånden, rope ut bestillinger på hel eller stekt plomme og hele greia med en elefantastisk start på dagen og samtidig kunne dele den med andre. Med en gang Stian sa vi skulle lage frokost visste jeg at vi hadde en sjanse til å lage noe godt, for dette er en type rett Audun og jeg kan kose oss med å lage sammen. Game on!
Etter litt hjelp fra Julie fikk vi også satt sammen en pannekakerøre som jeg ble veldig fornøyd med og Audun gjorde en kjempejobb med fyllet. Den skal han virkelig ha all æra for.
Egg og bacon på grillen er jo ren innertier. Som Espen sa underveis i programmet blir det virkelig bra med ekstra røyk fra fettet som drypper på kullet. Eggene kan man jo posjere. Å posjere egg på grillen virker kanskje som et frekt trekk med høy risiko, men hvis man har posjert egg før er det mye lettere på grillen. Grunnen til det er at når man først treffer med varmen, så er den jevn og fin hele veien. Et annet triks er å ta det på gassgrillen. Bare tenk selv hvordan keramiske topper og induksjon fyrer opp med varme i bølger. Vi manglet egentlig bare hollandaise for å ha eggs bennedict, men etter å ha gjort det to ganger før turte vi ikke og droppet den.
Det kom ikke med i episoden men da dommerne kommer bort til bordet vårt spør Jan om jeg hadde posjert mye egg på grillen før. Tøff i trynet svarer jeg ja – men sannheten var at jeg da bare hadde gjort det en gang tidligere på grillen, og det var til castingvideoen for programmet. Men da han åpnet egget var det helt perfekt og gjett om det var en deilig følelse.
At vi ikke ble vinnere på frokosten er nå så – surt å endelig ha vært så nærme men la gå. Det kommer flere sjanser. Det confiterte baconet til Ola og Victor var jo uansett en helt vill genistrek som jeg bare venter på en passende anledning til å teste selv.
Så til pølsene. Vi somla veldig i starten og plutselig var alt spekket borte. Pølser uten fett går ikke, så da vi måtte på tiggerferd. Heldigvis var Hans Petter og Tor greie nok til å dele litt med oss. Etter rotet med kverna på burgeroppgaven hadde jeg bestemt meg for at neste gang skulle jeg skru den helt fra hverandre, for å så sette den sammen igjen selv. Man spiller tross alt ikke 7. finale med en kølle noen i billettluka har kappet og tapet. Men tror dere jeg klarte å huske på det når vi satte i gang da? Nei, selvfølgelig ikke. Det som skjedde var at den ikke var skrudd godt nok sammen, så i stedet for å kverne kjøttet moste den det og da sa det til slutt bare stopp med alle senene som hadde tvinnet seg fast.
Igjen måtte HP komme og redde oss med rå muskelkraft. Da hadde det også gått så mye tid at vi måtte lage pølse nr 2 på den samme tarmen som den første og kappe vekk det i midten. Syntes virkelig vi var i flytsonen der ja… Heldigvis hadde Audun som vanlig stålkontroll på tilbehøret hele veien. Ketchupene hadde vi terpet før vi dro og det var nok til stor hjelp. I alt kaoset klarte jeg å glemme å fokusere på pølsa som lå på grillen. Det oppleves som at det kom fra ingen ting. Jeg hørte det smalt under lokket og skrek et høyt F*** før det ble helt stille på sett og kamerafolkene kom løpende. Jeg var på vei til å kaste pølsene midtfjords før Hans Petter for tredje gang hjelper oss når han ber meg legge de i aluminiumsbakket og trekke den helt bakerst i grillen. Ei og en halv pølse er bedre enn 1 – tross alt. Latterlig dårlig manøver, jeg kan jo å grille pølser. Mitt favorittpunkt i episoden er forøvrig når Stian tar et halvt skritt til siden under min utblåsning.
Her finner du en oppskrift på hjemmelaget ketchup
Ikke helt uventet ble vi kalt fram igjen foran dommerne. Når vi stod der med de tre andre lagene så var jeg sikker på at det var vi som skulle ryke – og det tipper jeg ikke vi var alene om. To lag med pølsemakere og selvfølgelig med Marius og Jan Ivar som nailer alt. Nå får tre lag skryt og vi skal rett hjem – plot twist – tenkte jeg. Og spesielt når Marius og Jan Ivar blir ukas grillmestere – da er det kjørt. Jeg hadde ikke kunnet forestille meg at Erik og Julie skulle ryke på dette, så når Espen sier deres navn går lufta helt ut.
I etterkant syns jeg at jeg virker fryktelig usympatisk når jeg i et klipp der sier at jeg håper noen har driti seg ut mer enn oss, men det var det som måtte til. Erik kan faget sitt og er en svært dyktig pølsemaker. Under andre forhold hadde han levert bedre pølser i 100 av 100 tilfeller så det sier litt om hvordan det faktisk er å skulle konkurrere slik. Timing, samarbeid det er mye som skal klaffe. Hver dag ellers serverer man maten når den er ferdig.
Med all den hjelpen vi hadde fått av snille Julie underveis var vi oppriktig lei oss når vi satt i intervjuet etterpå. For å toppe det hele skrev Julie ned en oppskrift på sukkerbrød i gjesteboka der vi bodde, i tilfelle noen skulle trenge det før hun dro. To klassemennesker som deler av seg selv og sin kunnskap ute – slik er konkurranser.
Pølsemaker pipelort den dagen var meg – makan til kløne!
Dere trenger ikke å gjøre det så spennende å følge med på dere! Fin blogg med mye godt.