I dag, onsdag, har vi tre års bryllupsdag. En skal si tiden jammen går fort, for her sitter vi og venter på at barn nummer 2 skal komme i løpet av de nærmeste dagene.
I bryllupet vi hadde på Hoel Gård ute på Nes i Hedmark fikk vi servert Santa Kristina skinke og asparges som forrett. Da var skinka ganske ny på markedet men alt da utrolig god. I ettertid er vi glade for at vi valgte denne skinka mot en sør europeisk variant, ganske enkelt fordi den har blitt så god, og er norsk. Man kan kjøre en lang debatt på eksos-skinker, melk som fraktes til utlandet for å få ost tilbake for å unngå toll, og alskens andre måter å frakte maten på. Men når systemet en gang er konstruert sånn at dette er konsekvensen syns jeg det er forfriskende når norskproduserte prima råvarer blir så bra. Og i det minste helt på høyde med de internasjonale vi ellers får i butikken.
For Anette er jo dette nei-mat for øyeblikket, men jeg kan i det minste kose meg med det sånn helt på tampen, dagen før 3 års bryllupsdag.
Grill aspargesen raskt på høy varme, skinka behøver man ikke å gjøre så mye med og dryss over med parmesan og litt god olivenolje.
Gratulerer med dagen!
