Cognacrisotto til fjellørret

For noen helger siden var jeg med på en guttetur i Femundsmarka til ære for min gode venn Audun som skal gifte seg i høst. Mens de andre i laget er ivrige fluefiskere nøyer jeg meg med å sove i lyngen mens marken gjør jobben. Det beste med slike turer syns jeg er å lage maten. Å nyte fersk fjelløret fra bålet med gode venner er virkelig balsam for sjelen. Dessverre er det ikke alltid man får nok fisk til å kunne spise seg mett på fangsten alene og da trenger man godt tilbehør, som metter. Det er mye mat i en halvkilo risottoris, smør og en klump parmesan. Sammen med bacon og sjalottløk som vi bakte rett på bålet ble det en kombinasjon av de sjeldne. Hemmeligheten? En klunk med cognac. Opprinnelig bruker man vermut til risotto, men den karamelliserte sødmen fra cognacen traff virkelig godt med ørreten og den søte sjalottløken fra bålet.

Fjellørreten i seg selv ble bakt i folie på bålet etter å først ha blitt filletert og skinnet gnidd godt inn med salt. Når den var ferdig fikk den en runde med pepper også.

Du trenger ikke å lage dette på bålet, men det går finfint. Vi dro med oss en stor og tung wokpanne som fikk stå rett på bålet, men en vanlig stekepanne på et helt normalt kjøkken går finfint det også. I de fleste sammenhenger er det faktisk også å foretrekke. Bare være obs på at cocnagen tar fyr i panna. Det brenner ikke høyt men det kan være lurt å trekke stekepanna av plata. Ha et lokk klart hvis du lett blir nervøs, det hjelper å legge på lokket for å slukke flammene. Når intensiteten blir borte kan du blåse vekk de siste flammene.

Cocnacrisotto til 6 sultne ulver

• 600g risottoris
• 3 finhakkede sjalottløk
• 2 finhakkede hvitløkfedd
• 60g finrevet parmesan
• 0,5dl cognac
• 3 terninger kjøttbuljong
• Vann
• Smør

Fres opp løken i smør til den blir gyllen. Hell i cognacen og pass på at du ikke setter fyr på huset mens cocnagen brenner i panna. Så fort den har slukket har du i risen, blander sammen og fyller på med vann til det dekker godt. Gjør du det hjemme på kjøkkenet ditt og i siviliserte former, er det et triks å varme opp vannet og buljongen først. Da tar det kortere tid og du slipper å kjøle ned det som er i panna hver gang du etterfyller vann. Så fort vannet har begynt å dampe vekk fyller du på med mer vann til det dekker. Siden kjøkkenet var relativt spartansk er jeg ikke sikker på hvor mye vann som faktisk gikk med, men en tommelfingerregel sier 1 liter vann til 300g ris, så da kan man regne det dobbelte. Rør forsikitig. Når risen begynner å bli al dente vender du inn parmesanen og tre gode klatter med smør, trekker av pannen og dekker til i 2-3 minutter hvis du ikke skal servere med en gang. Simsalabim så er er alle ulvene mette.